Gode råd før fremføringen

Muntlig

Gode råd før fremføringen

Talen

1. Kjenn ditt publikum – hvem er talen til eller for?
2. Gjør forundersøkelser om den eller det du skal tale om.
3. Planlegg strukturen på talen din.
4. Forsøk å fremføre talen – har den ønsket effekt?
5. Revider talen – kutt ut eller legg til, alt etter som det passer ut fra gjennomkjøringen.
6. La talen ligge en stund – man ser ofte friskere på en tekst med nye øyne.
7. Bestem deg for hva slags stikkord eller hjelp du skal ha med deg når talen holdes.
8. ØV!
9. Når du fremfører; vær naturlig, åpen, blid – og ikke glem at kroppspråket bør være løst og ledig.
10. Øv litt til.

Presentasjonen

1. Gjør en situasjonsanalyse; Hvem skal du fremføre for, hva skal presentasjonen handle om, hva ønsker du å oppnå med presentasjonen?
2. Hvilken etos har du, som avsender, i denne situasjonen? Er det noe du kan si innledningsvis som øker din troverdighet?
3. Bruk kilder – og gjør dem til dine egne. Husk også å redegjøre for dem. Pass på at du ser på både for- og motargumenter hvis du skal argumentere for en sak.
4. Hvilke virkemidler vil du bruke? Både visuelle, auditive, og språklige virkemidler er viktige å planlegge.
5. Hvilken struktur skal presentasjonen din ha? Hva er en logisk og god oppbygning på tematikken du skal snakke om?
6. Tenk variasjon – hvordan skal du engasjere publikum med eget kroppsspråk, mimikk, fagkunnskap, underholdning og varierte presentasjonsformer?
7. ØV! Jo bedre du kan stoffet ditt, jo større er sannsynligheten for at du klarer å være avslappet i fremføringssituasjonen.
8. Er du veldig nervøs? Det finnes flere mer eller mindre tøysete råd for å overkomme denne. Du kan se for deg publikum i bare undertøyet (skal gjøre dem mindre farlige), du kan se dem dypt inn i øynene (skal visstnok gjøre at de empatiserer mer med deg), minn deg selv på at et «perfekt menneske» har lite på en scene å gjøre – de fleste av oss er mer positivt innstilt til noen som viser seg menneskelige og kanskje gjør feil. Hvis ingenting annet fungerer, snakk med læreren din. Begynn i det små og avanser til to–tre tilhørere – til slutt orker du kanskje hele klassen?

Den gode samtalen/diskusjonen

1. Du bør aldri avbryte den andre – la ham eller henne fullføre.
2. Prøv å behandle samtalepartneren din med respekt og som en likeverdig.
3. Respekter at diskusjonspartneren din har et annet syn enn deg selv.
4. Ikke bruk obskøniteter, banneord eller negative karaktertrekk for å beskrive motparten.
5. Ha en lyttende holdning.
6. Vær tålmodig! Vent til det er din tur.
7. Gi klart uttrykk for egne meninger og begrunn dem.
8. Ikke overkjør den andre – du bør ikke snakke mye lenger enn ham eller henne.
9. Hvis det er umulig å bli enige: aksepter det!
10. Prøv gjerne humor.

Debatten

Det finnes en rekke regler i en formell debatt, og de ligner på sjekklisten for den gode samtalen og diskusjonen. Før du deltar i en debatt kan du jobbe slik:

1. Først lager du et «pro et contra»-skjema, hvor du setter opp alle dine for-argumenter i en rekke og alle argumentene du kan tenke deg brukes mot deg i den andre. En sak har alltid to sider, og ved å vise at du er klar over begge øker du troverdigheten din.
2. Sørg for at argumentene dine er presise og forståelige, definer gjerne begreper eller bruk tall. Vær klar og tydelig.
3. Bruk relevante eksempler, ting som har med saken å gjøre. Hvis ikke mister du troverdighet og argumentasjonen din blir usannsynlig.
4. Lag logiske og sannsynlige argumentasjonsrekker. For eksempel: «Lekser i skolen er disiplinerende og nødvendig fordi elevene får repetert stoffet. Da stoffet repeteres er det større sannsynlighet for at de husker og forstår fagstoffet. Hvis de husker og forstår fagstoffet vil elevene gjøre det bedre på prøver og få bedre karakterer. Da har de flere muligheter til å gjøre det bra i senere studier, både fordi de har utviklet en høy arbeidsmoral og fordi de har forstått mer.»
5. Du kan enten appellere til lytternes fornuft eller følelser. Dette gjøres ved å bruke åpen eller skjult argumentasjon. Et åpent argument er for eksempel en faktaopplysning. Et skjult argument appellerer gjerne til lytterens følelser. «Du vil vel ikke at dine fremtidige barn skal tape på arbeidsmarkedet fordi de ikke lærer arbeidsmoral via å gjøre lekser?»
6. Forskjellige typer argumentasjon inkluderer ekspertargument («eksperter sier»), flertallsargument («de fleste lærere mener»), generaliseringer («dette kan vi alle være enige i»), eksklusivitetsargument («hvis du gjør sånn, skiller du deg ut»), analogiargument («å gjøre lekser kan sammenlignes med å pusse tennene») eller tilbakevisningsargument («jeg ser at du har et poeng, men …»).

Under debatten er det viktig å følge formelle regler:

1. innledende innlegg
2. Ordstyrer leder diskusjonen
3. Rekk opp hånda for å si noe; en finger signaliserer lengre innlegg, to fingre en kort replikk.
4. En debatt går ofte på tid – fatt deg i korthet.
5. Det er en fordel å ha klare og presise, saklige argumenter.
6. Vær klar over hva motparten argumenterer for.
7. Husk alltid å begrunne argumentene dine.

Andre muntlige situasjoner enn de i boka:

Den muntlige instruksen

Du forholder deg til muntlige beskjeder fra mennesker rundt deg hele tiden. Foreldrene dine ber deg rydde rommet, vennene dine ber deg om tjenester og lærerne dine gir deg instrukser om hvordan du skal jobbe med et tema. Ordet instruks betyr å gi ordre, eller «strenge føringer» om hvordan noe skal gjøres, men det kan også være en oppskrift på hvordan en oppgave bør løses. Mange forskere påstår at man ikke klarer å forholde seg til for mange beskjeder på en gang, og at det er lurt at instruksene du mottar kommer som tydelige trinn i en prosess. Det er kanskje noe å tenke på neste gang noen ber deg kjøpe inn ingredienser til søndagsmiddag og lage den, eller læreren gir en lang og komplisert oppgave?

Det er også verdt å tenke på hvordan du gir en instruks til noen. Ofte slenger vi ut beskjeder uten å tenke særlig over dem, fordi vi har erfaringer fra tidligere som har hjulpet hjernen vår med å lage strategier for hvordan enkelte situasjoner bør løses. Hvis du vil at en av vennene dine skal gå i kantinen for deg, skjer det mange ting på kort tid i hjernen din. Hva slags person er vennen din? Hva slags språk fungerer? Hvor sterkt ønsker du å slippe å gå i kantinen? Kort sagt: Hva fungerer best på din venn, i den sammenhengen dere er i, for å oppnå akkurat det du vil? Selv i instrukser du ikke tenker særlig over, er den retoriske femkanten relevant.

Oversikt

1. Hva er en instruks?
2. Hvor mange beskjeder kan man forholde seg til på en gang?
3. Hvordan er det best å gi en instruks?

Innsikt

1. Hvorfor er den retoriske femkanten relevant når det gjelder å gi en instruks til noen?
2. På hvilken måte skiller en skriftlig instruks som en bruksanvisning seg fra en muntlig instruks?

Utsikt

1. Gå sammen to og to. Gi hverandre muntlige instrukser i å utføre følgende oppgaver: Ta en perfekt push-up. Mal en vegg i to farger. Lag en gjærdeig. Spill et spill på mobilen? Skriv en kort tekst om fotball. Lag en dokjernenisse. Tegn et dyr du liker.
2. Søk opp tre bruksanvisninger på nettet, for eksempel på ikea.no eller bosch.no. Beskriv med ord hvordan man for eksempel skrur sammen en hylle eller monterer en vaskemaskin. Fremfør gjerne for klassen uten å si hva du skal gi instruks om og gjett hva hverandre instruerer.

Skoletimen

Noen gode tips for å være engasjert og deltagende i norskfaget er å være muntlig aktiv i timene. Kan hende er du ikke veldig muntlig aktiv i store grupper fordi du ikke er komfortabel med å snakke foran mange, eller kanskje det er utrygt å svare impulsivt fordi du risikerer å dumme deg ut med å svare feil? Uansett er norsk muntlig-karakteren også basert på det du presterer i den mer uformelle fagsamtalen hver gang du har undervisning, så det er lurt å delta.

Tips 1: Rekk opp hånda når du vet svaret!

Tips 2: Ha øyekontakt med læreren.

Tips 3: Vær forberedt – les leksa.

Tips 4: Spør spørsmål til læreren og medelever.

Tips 5: Smil og vær positiv! Engasjement smitter over på medelever og lærer.

Tips 6: Vær en god lytter!